Kjenner jeg trenger å skrive ned tankene mine, blogge litt igenn, er jo lenge siden nå 😉

Et steg i riktig retning…
Er vel ikke noe hemmelighet at jeg har slitt/sliter med den sosiale biten i livet mitt og har gjort det noen år nå, å da spesielt etter Veronica døde.
MEN onsdag 20 april i år kjente jeg at nok var nok, så jeg heiv på meg turklærne og dro til Nina og Inge i Jarfjord på «bålfors», og ble med dem på Tårnhallfesten :-), gjett at jeg koste meg da 🙂
«Babysteps» har vel aldri helt vært min greie, så tok et kjempesteg og hoppa likså godt i det med begge bena jeg 😉
Dette var kjempesteget som måtte til, for etter det satte jeg meg som mål at jeg skal trene på å fikse å være sosial igjenn.
Så målet var/er å være sosial på en eller annen måte HVÆR dag, det har jeg klart og driver fortsatt på,
(minus 3-4 dager da, men hallo, er jo en markant endring da, fra å ommentrent aldri være med noen/gjøre noe, fra å være lammi noen ommentrent daglig, og «Rom» ble jo som vi alle vet ikke bygd på en dag 😉
Er SÅ INNMARI stolt av meg selv at det er ingen som aner det 🙂 🙂
For de som ikke sliter med sosialangst og heller aldri har det, kan jo dette høres noe snodig ut, «hva er problemet liksom??», men for meg som sliter med disse tingene er det et KJEMPESTEG i riktig retning 🙂
Jeg har tilogmed søkt meg på skole fra høsten av, Helse og Sosiallinja på Hesseng VG, håper jeg kommer inn og venter spent på svar, for har veldig lyst å begynne på en utdannelse så jeg ka komme meg vidre i livet, er ikke «laga2 for å sitte på rævva å heve trygd!!! 🙁
Dette betyr også at det nå mer enn noen gang kansje er viktig at jeg jobber hardt med å få kontroll på spiseforstyrrelsen, for skolegang blir vanskelig hvist ikke….
Kjenner jeg stresser litt av den grunn, for skulle får innleggelse på REDE (spiseenheten i Bodø) nå på våren, men fikk beskjed i går at det ikke blir før til høsten….
Så er bekymra nå, for det er jo da skolen begynner.
Det bli tilrettelakt for skoleelever slik at man kan gå på skolen i Bodø mens man er innlakt å fortsetter skolen på hjemplassen etter utskrivelse, så det er ikke det, men tenker det vil bli veldig tungt om jeg skal begynne på skole for første gang på mange år, samtidig som jeg skal legges inn å få hjelp for spiseforstyrrelsen.
Er redd for at det kan bli for mye på en gang.
Er samtidig redd og bekymra for hvordan jeg skal klare meg mens jeg venter på plass, for det er lenge til høsten å jeg sliter VEEEELDIG med den maten, og å klare å holde vekta, å ikke gå ned mere…
Fokuset vil nå uansett være på å øve på det sosiale og å prøve å få spist nok, så jeg er på en «bra plass» når skolen begynner.. (ja om jeg kommer inn da??!!)